Igår kvelde klarte jeg rett og slett ikke legge fra meg heklenåla til fordel for pc,en, så da ble det intet blogginnlegg.

Mye av dagen igår gikk med til prosjektet Ull er Gull som Sandefjord Husflidslag arrangerte på Pukkestad gård. Det ble et svært vellykket arrangement hvor vi var 18 stykker fra Spinneringen Vestfold som deltok. Det var spesielt koselig å se at rekrutteringen er sikret. Synet av bestemor og 7-åringen ved rokken varmer langt inn i sjelen.
 Ulla vi spant kommer fra Burfjord i Kvænangen. Ambulanse-Kjell skulle rydde ut av en gammel låve og hadde kommet over noen sekker ull som hadde stått der i mange år. Ingen var interessert i den lenger, og han visste ikke hva han skulle gjøre med den. "Ikke er det mulig å brenne den, heller! Vil du ha den?" Dumt spørsmål, hehe :-). De"noen" sekkene viste seg å være 200 kilo! Vi kjørte en tilhenger til Kåfjorddalen Ullkarderi hvor de gjorde en kjempejobb for meg med sortering og bearbeiding. Halvparten ble til kardeflak, og halvparten til forgarn. Og selv om jeg i utgangspunktet fikk ulla gratis, kom regninga tilslutt på flere titalls tusen kroner. Jeg selger videre det jeg kan til kostpris, og har fått avsetning på en god del allerede, men går nok ikke tom med det første.... Endel av angorafiberen min blander jeg med ull, det blir litt mer hold og spenst i garnet da. Burfjord-ulla kommer til heder og verdighet igjen mange år etter at den siste sauen ble borte.
 Ull er vedtatt å være hovedsatsningsområde for Norges Husflidslag nasjonalt nå i fire år framover. Timingen kunne ikke vært bedre for meg!  Definisjonsmessig er det bare sauen som har ull. All den andre "ulla" er fiber. Når husflidslaget gjerne vil slå et slag for norske ullprodusenter, tillot jeg meg å spørre "hva med meg? Og hva med alle de andre småskalaprodusentene vi etterhvert har fått ganske mange av i Norge; mohair, alpakka, kasjmir, skal ikke vi få være med?" Det hadde de visst ikke egentlig tenkt på. Min driftige navnesøster som er leder av Nøtterøy Husflidslag sendte forespørselen videre, og jeg ble offisielt "godtatt". Tusen takk, Vigdis!! Nå er det bare fantasien som setter grenser for hva vi kan få ut av dette framover. Nei forresten, fantasien min har knappast noen grenser, så det er kun det begrensede antallet timer i døgnet som nå setter grenser for meg ;-)

Igår hadde vi en nydelig dag på Heirønningen.  Jostein kjørte nok et flyttelass oppover. 
Gjennom spinninga har jeg vært så heldig å bli kjent med Melissa (ja, fra Farmen), og vi har blitt gode venner. Hun er MINST like interessert i "gårdsdrift på gamlemåten" som jeg er.  Hun er eier av en gammel håndplog!, og jeg var så heldig å få låne både plog, Melissa og ungene med til prosjekt poteter.  Det har regnet mye i det siste, og det jordstykket jeg kanskje hadde tenkt å sette poteter på, lignet mer en risåker. Men jeg har jo stor nok tomt til at det bare er å finne en annen flekk! (må klype meg litt i armen her). Så vi gikk igang med håndplog, hakke og spade og fikk da laget noen renner. Svetterenner også! Tungt arbeid å komme seg gjennom kraftige gresstufter. Jorda ser meget bra ut. Ungene frydet seg over massevis av meitemark som behørig ble samlet opp og fikk ny bolig i en kopp. Planene er allerede klare for neste besøk, da blir det fisking. Og jeg har lovt å invitere på middag med selvplukkede poteter og fisk fra Heiavannet.
Der i vannkanten fant vi forresten ekstreme mengder rumpetroll! Har aldri sett maken. Hvilken lykke for små barnehender :-). Det var faktisk så mye rumpetroll at vannet så helt slimete ut, og det fristet ikke å bade akkurat der nedenfor huset mitt. Jeg har fått med en liten robåt på kjøpet. Har årer også, men mangler tollepinner... Derfor dro vi til Heisetra, som ligger noen hundre meter videre gjennom skogen. Der er det en flekk med litt mer sand/grus på bunnen og ikke så gjørmete. Et mer perfekt sommerbilde enn to unger som hopper og danser på stien foran deg, med badetøy på og håndklær flagrende etter, lange bare bein stukket ned i et par gule kippende gummistøvler og søleskvetter oppetter leggene. Idyll !!! Tusen takk for besøket, Sol og Brage :-)

Det merkes at jeg nylig har registrert Annas Angora som enkeltmannsforetak. Telefonen ringer støtt og stadig; "hei, Vigdis", eller "hvordan står det til Anna?". Med fare for å høres veldig gammeldags ut, må jeg si at jeg føler meg kraftig provosert når noen jeg ikke kjenner tiltaler meg med fornavn som om vi skulle vært bestevenner i årevis. Tre konsulentfirmaer har sålangt villet selge meg HMS-tjenester. Jeg prøver først høflig å si nei takk, men det er for døve ører. Jeg har kanskje ingen ansatte i ENKELTMANNSforetaket mitt? Men jeg trenger likevel en sikkerhetsprotokoll, må vite! En av dem kom nærmest med en slags trussel, at hva ville jeg gjøre den dagen Arbeidstilsynet banket på døra og jeg ikke hadde opplegget i orden? Jeg ville vel sagt velkommen inn! 
Og så er det diverse telefonkataloger og registre jeg bare MÅ være oppført i, selvfølgelig! Noe annet ville jo rett og slett være svært dårlig kundebehandling, sier de. Det ringte en fyr fra Google. "Du har vel hørt om Google", sa han med sarkasme i stemmen da jeg bare kom med en sånn halvlunken respons. Joda, jeg har hørt om Google. Og da satte maskingeværet igang! Han pratet som en foss og skulle bare gjerne ha verifisert at alle de opplysningene han hadde om meg var riktige. Det var helt umulig å avbryte ham. "You couldn't get a word in edgewise", et treffende gullkorn jeg lærte av min fantastiske engelsklærer Kirkeby på Lillestrøm Videregående. Og jeg har 20 års erfaring i å avbryte snakkesalige pasienter. Når tilslutt Google-fyren i en bisetning klarte å bare nevnte sånn i forbifarten at det skulle bare koste meg 3600 kroner, altså....da bare la jeg på. Nå sier jeg konsekvent NEI til alt uten å la stakkarene få fortalt hva det dreier seg om engang. Jeg lever i lykkelig uvitenhet om alt jeg går glipp av.
Hvis jeg bare hadde hatt like mange kunder som telefonselgere, skulle jeg vært fornøyd!

Det har forresten vært mange besøkende i butikken idag, jeg fikk til og med solgt litt. Turistene begynner så smått å komme, det var både tyskere og grekere innom idag.

Etter butikktid dro jeg til Ranja for å hente både settepoteter og stiklinger til chillipaprika som hun gjerne ville gi bort, tusen takk! Der fikk jeg hilse på både høner og vaktler og beundre kjøkkenhagen, veldig inspirerende :-). Det blir vel noen høner på sikt på Heirønningen også, tror jeg!

Ellers har det vært en sløv kveld på sofaen, heklet noen flere lapper.
Imorgen skal jeg til Pukkestad Gård i Sandefjord. Det skal være et opplegg a la Nasjonal Strikkekveld som gikk på TV, hvor man minutt for minutt fulgte hele prosessen fra å klippe sauen til ferdigstrikket genser. Spinneringen Vestfold som jeg er med i stiller med rokker og 10-12 spinnersker, og Sandefjord Husflidslag skal strikke. Ikke genser, men lappeteppe. Håper på godt vær og mange besøkende. Det blir både ull, garn og produkter å få kjøpt der. Ta en tur, da vel!

IGÅR kjørte vi to turer med varebilen opp til Heirønningen, så nå er vi så smått igang! Jeg fikk hjelp av Jostein og en av hans kamerater, bra jobba! De likte stedet, men syntes det var temmelig langt av lei. 
 Jeg er så heldig å kjenne en snekker som elsker gamle hus og også er proff på restaurering! Mine første gjester ble derfor Aud og Hans Petter, STOOOR og uvurderlig takk til dem!  Vi hadde en grundig inspeksjonsrunde både i hus og låve. Hans Petter gikk rundt med stjerner i øynene ;-), ingen tvil om at jeg har fått meg et fantastisk sted! Og det er bare "småtteri" som må gjøres.....male vinduskarmer og sprosser, tette hull i ytterpanel oppunder mønet som kanskje en hakkespett har laget?, fikse bakerovnen i kjelleren, sette inn lufteventiler i kjellervinduene, hvitkalke murene i kjelleren, lokalisere liten vannlekkasje i kjøkkenbenken som har gitt fuktskader i et par bunsviller, skifte ut deler av gulvet på høyloftet, legge nye plater på gulvet i stallen, drenere potetåker, male yttervegg 2.etasje på huset, legge gulv i et uinnredet rom i låven som ellers passer perfekt til en liten gårdsbutikk, få lagt opp utekran med frostsikring og få lagt inn vann og utslagsvask på låven, skifte eller male takplater på låven, lage ny luke til møkkakjelleren.......samtidig som jeg klipper 120 kaniner etter å ha jobbet nattevakt på legevakta.....Joda, dette kommer til å gå helt fint! :-)

IDAG skal jeg kjøre til Tjodalyng for å klippe en av kaninene som bor hos en vertsfamilie der. Så går turen videre til Bamble hvor jeg skal hente to kaniner. Ei som har kjøpt kanin hos meg må av helsemessige og andre årsaker gi den fra seg igjen, og jeg er jo da bare glad for at det er jeg som får den tilbake. I tillegg skal jeg overta en løvehode fra henne for å avlaste litt. Det blir første gang jeg skal ha en annen rase enn angora. Den bør passe seg for saksa! :-)
Ikveld blir det forhåpentligvis tid til litt strikking. Jeg må ha flere par gjestetøfler parat på Heirønningen. Sofaen i stua skriker etter et koselig lappeteppe, kjøkkenhåndklær, vaskekluter og grytekluter skal jeg selvfølgelig hekle selv, og jeg har også tenkt å strikke noen filleryer....

I morges var jeg først en tur i stallen for å mate kaninene. Så var det min tur til å passe butikken idag, og det var jammen godt, for da fikk jeg endelig anledning til å spinne litt. Det er mange dager siden sist, nå! Verker litt i skuldrene i kveld etter seks strake timer ved rokken, men med synet av en nesten full angora-spole er det verdt det. Ingen betalende kunder innom idag, så hittil i juni er jeg langt over på minussiden....
I det siste har jeg lagt inn autosøk på Gis Bort på Finn. Jeg vet jeg skrøyt av at jeg skulle møblere hele Heirønningen gratis, men allerede nå må jeg bekjenne at jeg ikke har holdt det løftet. Idag betalte jeg nemlig 1500 kroner for et spisestuemøblement. Men det var noen helt spesielle hjemmesnekrede møbler i massivt tre, tunge som bly. Spisebord, 6 stoler og en sjenk.  Alt malt i en litt tvilsom lakserød farge, så det blir enten å prøve å få bort malinga og få fram treverket, eller male alt hvitt. Har ikke helt bestemt meg ennå. 
MEN for å liksom forsvare denne utgiften, fikk jeg i tillegg hentet  en hjørnesofa og et kjemepekoselig kjøkkenbord med 4 stoler helt gratis. Tusen takk, Anita!  Så nå er varebilen helt stappfull, og jeg må fri til Josten igjen for å få hjelp til å tømme den. 
Etter møbelrunden måtte jeg en tur til ut til kaninene på Torød igjen, rakk ikke alt imorges. Det er tre stykker som forhåpentligvis skal nedkomme nå i løpet av uka som kommer, så jeg måtte gjøre istand "fødebur" til dem. De burene de står i til vanlig har litt for store sprinkler, så ungene kan klare å forville seg ut av dem. Men nå er mødrene plassert i bur som for det meste har tette vegger, og bare ei lita dør med tettere gitter.
Cleopatra sine 8 små har nettopp åpnet øynene og begynt å kravle ut av redet. Det er 6 blå og 2 hvite. En av de blå er mye mindre enn de andre, men den er livlig og ser ut til å klare seg bra.
Det skjedde en tragedie med Y-kullet hos Tara. Hun fødte 8 unger som alle levde, men da jeg skulle se til henne på dag 2 fant jeg alle sammen døde! Tara har hatt to kull før, så hun skulle jo kunne dette med morsrollen, så jeg vet ikke hva som har skjedd. Kunne ikke finne verken noen misdannelser eller skader på noen av ungene, så det var ikke noe spor av at hun selv eventuelt har tatt livet av dem. Har hun bare latt være å die dem?? Har hun blitt skremt av noe?? Vites ikke. Men buret hennes stod rett ved siden av Cleopatra sitt, og der var alt bare bra, så jeg vet neimen ikke. Uff, det var et virkelig trist syn. Flyttet Tara over i et annet bur, og hun virker helt uberørt av det hele.

Starta såvidt i går kveld og heklet 6 lapper som skal bli et slumreteppe i gult og hvitt til stua. Orker ingen i kveld.

Plutselig og endelig er dagen her! Idag har jeg undertegnet overtakelsesprotokoll, og nå er Heirønningen min! Min mangeårige småbruksdrøm har faktisk gått i oppfyllelse! Foreløpig føles det mest uvirkelig, jeg har liksom ikke sluppet entusiasmen helt løs ennå...
Flyttinga kommer til å skje litt sånn gradvis, vi skal jo fortsatt beholde huset på Føynland. Jeg gleder meg nesten mest på dyras vegne, det skal bli så godt for kaninene å få litt bedre plass!
Annas Angora er registrert som enkeltmannsforetak, så nå er prosjekt "enklere liv" virkelig igang! Jeg må prøve å få til å blogge regelmessig nå, og fortelle det meste om små og store prosjekter. Det første blir kanskje å finne ut hvor jeg skal sette potetene, for det haster vel litt med å få dem i jorda nå.
Men på Heirønningen er det hverken mobildekning eller internett, så kontakten med omverdenen blir på gamlemåten med fasttelefon og postbud :-). Ikke har jeg TV heller. Sånn helt personlig skal jeg nok klare meg uten, men det var dette med å drive nettbutikk, da.....hmmm.
Jeg tok noen bilder av hus og låve idag, men får ikke til å hente dem fra mobilen. Mine datakunnskaper er mildt sagt begrensede, men jeg har heldigvis noen glupe sønner jeg kan konsultere, så jeg får det nok til etterhvert.
Den første turen med småting går med varebilen imorgen. FØLG MED!

Bare en liten test for å se om jeg får til å blogge fra ny pc