Mye av dagen igår gikk med til prosjektet Ull er Gull som Sandefjord Husflidslag arrangerte på Pukkestad gård. Det ble et svært vellykket arrangement hvor vi var 18 stykker fra Spinneringen Vestfold som deltok. Det var spesielt koselig å se at rekrutteringen er sikret. Synet av bestemor og 7-åringen ved rokken varmer langt inn i sjelen.
Ulla vi spant kommer fra Burfjord i Kvænangen. Ambulanse-Kjell skulle rydde ut av en gammel låve og hadde kommet over noen sekker ull som hadde stått der i mange år. Ingen var interessert i den lenger, og han visste ikke hva han skulle gjøre med den. "Ikke er det mulig å brenne den, heller! Vil du ha den?" Dumt spørsmål, hehe :-). De"noen" sekkene viste seg å være 200 kilo! Vi kjørte en tilhenger til Kåfjorddalen Ullkarderi hvor de gjorde en kjempejobb for meg med sortering og bearbeiding. Halvparten ble til kardeflak, og halvparten til forgarn. Og selv om jeg i utgangspunktet fikk ulla gratis, kom regninga tilslutt på flere titalls tusen kroner. Jeg selger videre det jeg kan til kostpris, og har fått avsetning på en god del allerede, men går nok ikke tom med det første.... Endel av angorafiberen min blander jeg med ull, det blir litt mer hold og spenst i garnet da. Burfjord-ulla kommer til heder og verdighet igjen mange år etter at den siste sauen ble borte.
Ull er vedtatt å være hovedsatsningsområde for Norges Husflidslag nasjonalt nå i fire år framover. Timingen kunne ikke vært bedre for meg! Definisjonsmessig er det bare sauen som har ull. All den andre "ulla" er fiber. Når husflidslaget gjerne vil slå et slag for norske ullprodusenter, tillot jeg meg å spørre "hva med meg? Og hva med alle de andre småskalaprodusentene vi etterhvert har fått ganske mange av i Norge; mohair, alpakka, kasjmir, skal ikke vi få være med?" Det hadde de visst ikke egentlig tenkt på. Min driftige navnesøster som er leder av Nøtterøy Husflidslag sendte forespørselen videre, og jeg ble offisielt "godtatt". Tusen takk, Vigdis!! Nå er det bare fantasien som setter grenser for hva vi kan få ut av dette framover. Nei forresten, fantasien min har knappast noen grenser, så det er kun det begrensede antallet timer i døgnet som nå setter grenser for meg ;-)